Måling, kontroll og reduksjon av klimagassutslipp er ikke bare en god miljøstrategi, men også en god forretningsstrategi. I følge økonomisk teori er klimagassutslipp en negativ eksternalitet, det vil si en indirekte og uønsket effekt av produksjons- eller forbruksprosesser som på en eller annen måte gir kostnader for samfunnet og fremtidige generasjoner. Men disse utslippene kan ofte reduseres, fjernes eller unngås, noe som gjør prosesser mer effektive gjennom teknologiske forbedringer, endringer i forbruksmønstre og optimalisering av ressursbruken. Costa Rica har vært en pioner innen å utvikle, på regjeringsnivå, et Country Carbon Neutrality Program, som ble offisielt i 2012. Denne offentlige politikken søker å oppmuntre offentlige og private organisasjoner til å måle sine varelager for drivhusgasser, utvikle strategier for å redusere eller fjerne dem og kompensere for utslippene de ikke kan redusere eller fjerne, og dermed generere et innenlandsk karbonmarked.

Systemene for overvåking, rapportering og verifisering av inventarmålinger og reduksjons- og / eller fjerningsaktiviteter må utføres på en standardisert og systematisk måte, basert på den nasjonale karbonneutralitetsstandarden (Standard Inte 12-01-06 : 2011). Ved gjennomføring av varelager må organisasjoner identifisere kildene til klimagassutslipp og utvikle et informasjonsstyringssystem som periodisk samler inn data om genererte utslipp. Standardisering av denne prosessen gjør også den rapporterte informasjonen mer konsistent, gjennomsiktig og forståelig, og forenkler dermed overvåking og sammenligning av trender over tid. Når en organisasjon utvikler denne kunnskapen, er den i stand til å ha mer kontroll over sine utslipp, til fordel for miljøet, og også, mer kontroll over hele produksjonsprosessen, være i stand til å ta bedre beslutninger for å redusere kostnadene, vekke mer tillit blant kundene og få tilgang til til nye forretningsmuligheter.

Organisasjoner bør ikke forveksle håndtering av klimagassutslipp med en reduksjon i driftsnivået. Nøkkelen er å være mer effektiv, ikke mindre produktiv. Derfor er det viktig å utvikle en ytelsesindikator som måler utslipp per produksjonsenhet. Når beholdningen av klimagassutslipp er målt og strategiene for reduksjon av dem er definert, kan organisasjonen oppnå det karbonnøytrale landmerket hvis den kompenserer for den gjenværende balansen mellom utslippene. Kompensasjonen innebærer anskaffelse av Costa Ricas kompensasjonsenheter i det innenlandske karbonmarkedet, som etablert ved dekret nr. 37926-Minae. Slike enheter er kreditter generert av prosjekter eller aktiviteter rettet mot å støtte reduksjon av klimagassutslipp. Gjennom kommersialisering av disse studiepoengene får prosjektutviklere inntekter fra organisasjoner som søker å kompensere for utslippene. Og dermed genererer det innenlandske karbonmarkedet et system med insentiver slik at flere initiativer utvikles i landet som bidrar til å redusere det økologiske fotavtrykket.

På midlertidig basis er National Forest Financing Fund den eneste institusjonen som er autorisert til å generere Costa Ricas kompensasjonsenheter. Per august 2014 har institusjonen kommersialisert 22.543,87 tonn karbon fra skogprosjekter. Landet har kommet langt i prosessen med å etablere reglene som vil tillate deltakelse av andre aktører i det innenlandske karbonmarkedet, noe som allerede vil være mulig i de kommende månedene.

Direktør og utøvende organ for det nevnte markedet er Carbon Board, som må definere og garantere samsvar med kriteriene og prosedyrene som er etablert for prosjekter som genererer Costa Rica-kompensasjonsenheter. Etter hvert som det innenlandske karbonmarkedet modnes og styrker, kan organisasjoner, avhengig av natur, kapasitet til å redusere klimagassutslipp og forretningsstrategi, velge å delta i det som etterspørere eller leverandører av Costa Rica-kompensasjonsenheter. Costa Ricas karbonmarked er en svært innovativ offentlig politikk, som er uten sidestykke på internasjonalt nivå, gitt sin statlige karakter. Med dette initiativet demonstrerer Costa Rica nok en gang at det er mulig å forene forsvarlig miljøledelse med å forbedre nivået på konkurranseevne for selskaper på territoriet. Målet er at både landet og de deltakende selskapene på kort sikt kan oppnå størst nytte av de miljømessige, sosiale og økonomiske fordelene knyttet til denne viktige strategien.